DeFi 2.0 er en samling initiativer som tar tak i svakhetene ved DeFi 1.0. Målet med DeFi er å gjøre finans tilgjengelig for alle, men bransjen har slitt med skalerbarhet, sikkerhet, sentralisering, likviditet og tilgang til informasjon. DeFi 2.0 vil løse nettopp disse problemene og forbedre brukeropplevelsen. Lykkes det, blir risikoen og kompleksiteten som i dag skremmer kryptobrukere, langt mindre.
Flere bruksområder for DeFi 2.0 er allerede i drift. På enkelte plattformer kan du bruke LP-tokenene dine og LP-tokener fra yield farming som sikkerhet for et lån. Slik henter du mer verdi ut av dem, samtidig som du fortsatt får avkastningen fra poolen.
Du kan også få selvbetalende lån, der sikkerheten din tjener penger for långiveren. Denne avkastningen nedbetaler gjelden uten at låntakeren betaler renter. Forsikring mot hackede smartkontrakter og mot midlertidig tap (IL) er to andre bruksområder.
DAO-styring og desentralisering er trender i vekst innen DeFi 2.0. På den annen side kan myndigheter og regulatorer etter hvert påvirke hvordan mange prosjekter drives. Ha det i bakhodet før du investerer, for tjenestene som tilbys kan bli nødt til å endre seg.
Innledning
Det er gått over to år siden DeFi (desentralisert finans) ble født i 2020. Siden den gang har vi sett svært vellykkede DeFi-prosjekter som UniSwap, som desentraliserte både handel og finans, og helt nye måter å tjene renter på i kryptosektoren. Men som vi så med Bitcoin (BTC), er det fortsatt ting som må løses i en så ung bransje. Derfor har begrepet DeFi 2.0 festet seg som navn på en ny generasjon desentraliserte DeFi-apper (DApps).
Per desember 2021 venter vi fortsatt på den store bølgen av DeFi 2.0, men begynnelsen er allerede synlig. Les videre for å finne ut hva du bør se etter, og hvorfor DeFi 2.0 er nødvendig for å rette opp de uløste problemene i DeFi-økosystemet.
Hva er DeFi 2.0?
DeFi 2.0 er en bevegelse som forsøker å oppdatere og rette opp problemene som preget den første DeFi-bølgen. DeFi endret spillereglene ved å gi desentraliserte finanstjenester til alle med en kryptolommebok, men svakhetene er der fortsatt. Dette mønsteret har vi sett før i krypto, der andregenerasjons blokkjeder som Ethereum (ETH) gikk forbi Bitcoin. DeFi 2.0 må dessuten svare på nye etterlevelsesregler som land ønsker å innføre, blant annet KYC og AML.
La oss ta et eksempel. Likviditetspooler (LP-er) har blitt enormt populære i DeFi fordi de lar likviditetstilbydere tjene gebyrer på å stake tokenpar. Men hvis prisforholdet mellom tokenene endrer seg, risikerer tilbyderne å tape penger (midlertidig tap). Mot en beskjeden kostnad kan en DeFi 2.0-protokoll tilby forsikring mot dette. Denne modellen øker motivasjonen til å investere i LP-er og gagner samtidig brukerne, eierne og hele DeFi-bransjen.
Hvilke begrensninger har DeFi?
Før vi går dypere inn i bruksområdene til DeFi 2.0, la oss se på problemene den forsøker å løse. Mange av dem ligner på utfordringene blokkjedeteknologi og kryptovalutaer møter generelt:
-
Skalerbarhet: DeFi-protokoller på travle blokkjeder med høye gasspriser leverer til tider trege og dyre tjenester. Enkle oppgaver blir lite hensiktsmessige hvis de tar for lang tid.
-
Orakler og tredjepartsdata: Finansprodukter som bygger på eksterne opplysninger, krever orakler av høyere kvalitet (datakilder fra tredjepart).
-
Sentralisering: I DeFi bør større desentralisering være et mål. Likevel mangler mange prosjekter fortsatt DAO-prinsipper.
-
Sikkerhet: De fleste brukere verken håndterer eller forstår farene ved DeFi. De setter millioner av dollar på spill i smartkontrakter de ikke fullt ut begriper. Sikkerhetsrevisjoner finnes, men verdien av dem faller i det øyeblikket koden endres.
-
Likviditet: Markeder og likviditetspooler er spredt over flere blokkjeder og plattformer, noe som splitter opp likviditeten. Ved å stille likviditet til rådighet låses dessuten midlene og hele verdien deres. Tokener som er plassert i likviditetspooler, kan i de fleste tilfeller ikke brukes andre steder, noe som gir ineffektiv bruk av kapital.
Hvorfor er DeFi 2.0 viktig?
Selv for HODL-ere og erfarne kryptobrukere kan DeFi virke skremmende og vanskelig å forstå. Likevel er hensikten å fjerne inngangsbarrierer og gi dem som eier kryptovaluta nye inntektsmuligheter. Brukere som ikke får lån i en vanlig bank, kan kanskje få det gjennom DeFi.
DeFi 2.0 er betydningsfullt fordi det kan gjøre banktjenester tilgjengelige for alle og samtidig redusere risikoen. Det søker også å løse problemene vi nevnte i forrige avsnitt, og dermed forbedre brukeropplevelsen. Klarer vi det samtidig som insentivene blir bedre, tjener alle på det.
Bruksområder for DeFi 2.0
Vi trenger ikke vente på bruksområdene til DeFi 2.0. Det finnes allerede prosjekter på flere nettverk som tilbyr nye DeFi-tjenester, blant annet på Ethereum, Binance Smart Chain, Solana og andre blokkjeder med smartkontrakter. Her ser vi på de mest utbredte:
Å frigjøre verdien av stakede midler
Har du noen gang staket et tokenpar i en likviditetspool, fikk du LP-tokener i retur. Med DeFi 1.0 kunne du forrente inntekten din ved å stake LP-tokenene i en yield farm. Før DeFi 2.0 stoppet verdikjeden der. Millioner av dollar ligger i vaults for å stille likviditet til rådighet, men kapitalen kan utnyttes enda mer effektivt.
DeFi 2.0 går et skritt videre og bruker disse LP-tokenene fra yield farms som sikkerhet. Det kan være for et kryptolån fra en låneprotokoll, eller for å utstede tokener etter en modell i stil med MakerDAO (DAI). Den konkrete metoden varierer fra prosjekt til prosjekt, men målet er at verdien i LP-tokenene dine skal frigjøres til nye muligheter samtidig som APY øker.
Forsikring av smartkontrakter
Med mindre du er en erfaren utvikler, er det krevende å gjøre grundige undersøkelser av smartkontrakter. Uten den kunnskapen kan du bare vurdere et prosjekt delvis. Når du investerer i DeFi-prosjekter, betyr det en betydelig risiko. DeFi 2.0 gjør det mulig å tegne DeFi-forsikring på bestemte smartkontrakter.
Si at du bruker en yield optimizer og har LP-tokener staket i smartkontrakten dens. Blir kontrakten brutt, kan du miste hele innskuddet. Mot betaling kan et forsikringsprosjekt gi deg garanti for innskuddet ditt i yield farmen. Merk at dette bare gjelder én enkelt smartkontrakt. Hvis kontrakten til likviditetspoolen brytes, får du som regel ingen utbetaling. Men blir yield farm-kontrakten rammet og den er dekket av forsikringen, får du nesten helt sikkert erstatning.
Forsikring mot midlertidig tap
Investerer du i en likviditetspool og begynner med liquidity mining, kan enhver endring i prisforholdet mellom de to tokenene du har låst føre til tap. Dette kalles midlertidig tap, og nye DeFi 2.0-protokoller leter etter nye måter å redusere risikoen på.
Vurder å legge inn ett token i en ensidig LP hvis et par ikke er påkrevd. Protokollen legger da til sitt eget token som den andre siden av paret. Deretter mottar både protokollen og du gebyrene som byttehandlene i det aktuelle paret gir.
Over tid bruker protokollen disse gebyrene til å bygge opp et forsikringsfond som beskytter innskuddet ditt mot virkningene av midlertidig tap. Holder ikke gebyrene til å dekke tapene, kan protokollen utstede flere tokener som kompensasjon. Blir det for mange tokener, kan de spares til senere bruk eller brennes for å redusere tilbudet.
Selvbetalende lån
Å ta opp lån innebærer normalt både risiko for likvidasjon og betaling av renter. Slik trenger det ikke å være med DeFi 2.0. Anta at du får et lån på 100 USD hos en kryptolångiver. Långiveren låner deg 100 USD i kryptovaluta, men krever 50 USD i sikkerhet. Når du har satt inn beløpet, bruker långiveren det til å tjene renter som nedbetaler lånet ditt. Innskuddet får du tilbake når långiveren har tjent 100 USD på kryptovalutaen din pluss et påslag. Her er det heller ingen fare for likvidasjon. Faller sikkerhetstokenet i verdi, tar det bare lengre tid å betale ned lånet.
Hvem kontrollerer DeFi 2.0?
Med alle disse funksjonene og bruksområdene er det verdt å spørre hvem som styrer dem. Blokkjedeteknologien har alltid vært fulgt av en bevegelse mot desentralisering, og DeFi er intet unntak. MakerDAO (DAI), ett av de første prosjektene i DeFi 1.0, satte standarden for denne bevegelsen. Det blir stadig vanligere at prosjekter gir fellesskapet sitt et ord med i laget.
Mange plattformtokener fungerer også som styringstokener og gir eierne stemmerett. Det er realistisk å vente mer desentralisering i sektoren med DeFi 2.0. Men rollen deres blir bare viktigere etter hvert som etterlevelse og regulering innhenter DeFi.
Hvilke risikoer finnes ved DeFi 2.0, og hvordan kan de unngås?
Mange av farene ved DeFi 2.0 er de samme som ved DeFi 1.0. Her er noen av de vanligste, og hva du kan gjøre for å beskytte deg.
-
Smartkontraktene du bruker, kan inneholde bakdører eller feil, eller de kan bli hacket. En revisjon er heller aldri en garanti for at et prosjekt er trygt. Undersøk ideen så grundig du kan, og husk at investering alltid innebærer risiko.
-
Regulering kan påvirke investeringene dine. Myndigheter og tilsyn verden over interesserer seg for DeFi-økosystemet. Selv om regler kan øke sikkerheten og stabiliteten i krypto, må enkelte prosjekter justere tjenestene sine når nye begrensninger innføres.
-
Midlertidig tap. Selv med IL-forsikring løper alle som driver med liquidity mining en betydelig risiko. Risikoen kan aldri fjernes helt.
-
Du kan få problemer med å få tilgang til pengene dine. Staker du via nettsiden til et DeFi-prosjekt, bør du også finne smartkontrakten i en blokkjedeutforsker. Er nettsiden nede, får du ikke tatt ut. Å kommunisere direkte med smartkontrakten krever imidlertid en del teknisk kunnskap.
Avsluttende tanker
Selv om det finnes mange vellykkede prosjekter i DeFi-verdenen, har vi ennå ikke sett det fulle potensialet til DeFi 2.0. De fleste brukere synes fortsatt temaet er vanskelig, og ingen bør bruke finansprodukter de ikke forstår til bunns. Det gjenstår arbeid for å forenkle prosessen, særlig for nye brukere. Kreative måter å begrense risikoen på mens man tjener APY har allerede vist seg å fungere, men om DeFi 2.0 innfrir løftene sine, gjenstår å se.