Når du holder kryptovalutaen du eier låst i lommeboken i en bestemt periode, uten å bruke eller overføre den, kalles det “staking”. Så lenge midlene er låst, gir de en viss mengde krypto i belønning. Formene for staking varierer, men grunnideen er alltid den samme: du blir belønnet for å holde kryptovalutaen i sirkulasjon. På en blokkjede finnes det flere konsensusmodeller, og sikkerheten i nettverket hviler på validerende noder. Disse nodene må komme frem til enighet på 51 % for å bekrefte at transaksjonene på kjeden er riktige.
PoW
Den første kryptovalutaen, Bitcoin, bruker Proof of Work-konsensus (PoW). PoW krever enorme mengder strøm, store anlegg og kraftig maskinvare for å løse komplekse oppgaver og gi utvinneren fortjeneste. Derfor er det ganske kostbart, og kapasiteten til å behandle transaksjoner er begrenset. Med denne mekanismen kan transaksjoner verifiseres selv mellom vilt fremmede i ulike deler av verden, og det hindres at de samme pengene brukes to ganger.
PoS
Konsensusalgoritmen der deltakere som eier nettverkets kryptovaluta får rett til å opprette og validere blokker, kalles Proof of Stake. Begrepet “staking” er en utvinningsmetode som henger tett sammen med Proof of Stake (PoS). PoS-konsensus ble laget som et alternativ til utvinning under PoW, og staking, som krever langt mindre ressurser, kan dermed ses som et alternativ til vanlig mining. Ved PoS-utvinning kommer ikke prosessorkraften fra maskinvare eller strøm, men fra kryptovalutaen som legges ut i sirkulasjon. Inntjeningen i PoS varierer imidlertid med saldoen i lommeboken. Som regel har de med flest digitale eiendeler eller de tidlige støttespillerne høyere grad av myndighet, men dette avhenger av de grunnleggende reglene i nettverket. I dette systemet, der fortjenesten fordeles forholdsmessig, gjelder det at jo høyere saldo i lommeboken, desto større avkastning. Grunnen til at innsatt krypto belønnes gjennom staking, er at blokkjeden nettopp driftes av denne digitale verdien. Med PoS-mekanismen blir alle transaksjoner mulige å verifisere, og sikkerheten oppnås uten mellomledd, altså desentralisert.
Staking pool
En “staking pool” er stedet der ressursene samles når en gruppe eiere av digital verdi slår sammen midlene sine for å øke sjansen for å validere blokker og motta belønninger. Å sette opp og drive en slik pool krever ekspertise og mye tid. Derfor tar de fleste pool-leverandørene et gebyr av belønningene som fordeles til deltakerne, samtidig som de gir den enkelte staker en viss fleksibilitet. Når innsatsen som må stå låst i en fast periode blir låst opp, og når midlene kan tas ut, bestemmes av protokollen. Minstesaldoen er som regel høy for å hindre feilaktig eller skadelig atferd mot systemet.