Kryptovalutaen som er utviklet for at brukerne skal kunne ta en aktiv rolle og ha noe å si i de viktige beslutningene og endringene som former fremtiden til blokkjedeteknologien, kalles en governance token, altså en styringstoken. Som det går fram av definisjonen, er den viktigste egenskapen til disse tokenene at brukerne som eier dem har rett til å uttale seg om produktet som skal utvikles innenfor prosjektets veikart, og om nye funksjoner som skal legges til systemet. I tillegg kan eiere av governance tokens selv fremme forslag om nye funksjoner til disse prosessene og protokollene.
Denne tokenen, som gir eierne både stemmerett og forslagsrett, fungerer demokratisk inne i selve kjedestrukturen.
Tanken om at «enhver protokoll har feil»
Programvaren vi omgir oss med på alle livets områder kan løse svært ulike oppgaver, men all denne programvaren må oppdateres over tid i tråd med den teknologiske utviklingen og aktuelle data, og hullene må tettes. For sen inngripen eller uforutsette sikkerhetshull kan skape store problemer. Det oppstår også situasjoner der selve kodestrukturen må fornyes for å kunne forbedres. I alle disse tilfellene er det i tradisjonelle strukturer avgjørelsen til én enkelt sentral instans som gjelder, mens beslutningen her tas i en distribuert og demokratisk struktur der alle har talerett.
«Koden er loven»
Eiere av governance tokens får stemmerett ved fremtidige oppdateringer ut fra hvor mange tokens de har. Stemmene som samles inn på denne måten, blir gjennomført elektronisk og automatisk via smartkontrakter.
Disse automatiserte systemene som lar brukerne styre endringene, kalles en «desentralisert autonom organisasjon (DAO)». Alle transaksjoner som utføres på denne måten, kjører automatisk og systematisk gjennom smartkontrakter. Maker (MKR) kan nevnes som et av de velfungerende eksemplene på governance tokens vi har snakket om. Som en annen form for styring finnes det tilfeller der beslutningene tas direkte på kjedestrukturen, kjent som «blockchain governance». I kjedestrukturen til Bitcoin fantes det for eksempel beslutningsprosesser langt unna eierne selv, som å øke størrelsen på blokkene eller å gjennomføre SegWit-ideen.
I store strukturer som Bitcoin og Ethereum er det utviklet kjeder som «Bitcoin Base» og «Ethereum Base», uten direkte tilknytning til BTC- eller ETH-eierne. Governance-tokenen QTUM kom senere og forsøkte å etablere et formelt forhold mellom ledelsen og tokeneierne. Som en vanlig form for styring ser vi at tokenbaserte løsninger for formuesforvaltning kommer i forgrunnen. I eksempler som DASH og Decred gir systemet insentiver i form av premier: det overfører midler til tokeneiere som utfører ulike tjenester knyttet til driften av systemet, som forskning og utvikling, kommunikasjon, sosialt arbeid og juridisk representasjon.