Advarsel: Denne artikkelen er en generell veiledning som skal bidra til å beskytte DeFi-brukere og investorer. Den er ikke en uttømmende liste og må ikke oppfattes som finansiell rådgivning. Hafizebot tar intet ansvar for investeringsbeslutningene dine.
Innledning
Desentralisert finans (DeFi) er full av innovasjon. Nye DeFi-prosjekter lanseres nesten hvert minutt, og det er vanskelig bare å henge med – for ikke å snakke om å gjøre din egen research (DYOR).
Vi snakker ofte om at blokkjeder er permissionless – som bare er en annen måte å si at disse kjedene er "offentlige". Ingen trenger tillatelse for å bruke blokkjeder, utvikle for dem eller lansere prosjekter som kjører på dem. Selv om denne verdien ligger i selve kryptovalutaer som Bitcoin, har den også noen baksider.
Hvem som helst kan publisere svindelaktige eller villedende prosjekter, og ingenting stopper dem. Men noe kan faktisk gjøres – som fellesskap kan vi hjelpe hverandre med å kjenne igjen enkelte fellestrekk som skiller ekte innovasjon fra rent blendverk.
Hvilke elementer bør vi da se spesielt etter?
Hva er formålet med prosjektet?
Spørsmålet kan virke selvsagt, særlig hvis du er ny i DeFi-verdenen.
Men de aller fleste kryptoaktiva bringer ingenting nytt til torgs. Det finnes selvsagt også utrolig spennende nyvinninger – det er jo derfor vi alle er her! Likevel prøver mange nye prosjekter bare å tjene på interessen for DeFi, uten engang å forsøke å innovere.
Da kan du spørre deg: Prøver dette prosjektet å introdusere noe nytt og faktisk innovere? Ønsker de å bidra til den nye digitale økonomien med prosjektet sitt? Hvordan skiller prosjektet seg fra konkurrentene? Finnes det en unik merverdi som faktisk blir vist frem?
Dette er svært enkle spørsmål og ren sunn fornuft. Men bare ved å stille dem kan du luke ut de fleste svindelforsøkene.
Utviklingsaktivitet
Et annet element du kan vurdere, er utvikleraktiviteten. DeFi henger tett sammen med åpen kildekode-tankegangen.
Så hvis du kan litt om koding, kan du ta en titt på koden selv. Men det fine med åpen kildekode er at hvis det er nok interesse rundt et prosjekt, vil noen garantert gå gjennom koden. Har prosjektet onde hensikter, kan de dermed bli avslørt.
I tillegg kan du se på selve utvikleraktiviteten. Slipper utviklerne ny kode jevnlig? Målet kan manipuleres, men det er fortsatt en god indikator på om utviklerne mener alvor eller bare er ute etter å tjene raske penger.
Revisjon av smartkontrakter
Et av de mest omdiskuterte temaene innen smartkontrakter og DeFi er revisjoner (audits). En revisjon skal vise at koden er trygg. Selv om revisjon er et helt sentralt element i utviklingen av smartkontrakter, publiserer de fleste utviklere koden sin uten noen form for kontroll. Det kan øke risikoen ved å bruke slike kontrakter kraftig.
Her er det også viktig å nevne at revisjoner er dyre. Seriøse prosjekter klarer som regel å dekke kostnadene, mens svindelprosjekter helst slipper unna.
Betyr det at et prosjekt som har bestått en revisjon, er helt trygt å bruke? Nei. Revisjoner er nødvendige, men ingen revisjon betyr fullstendig sikkerhet. Vær alltid bevisst på risikoen ved å plassere midlene dine i en smartkontrakt.
Er grunnleggerne anonyme?
Kryptoverdenen er tett knyttet til friheten – som internett har gjort mulig – til å holde identiteten sin privat eller bruke pseudonymer. Vi kommer sannsynligvis aldri til å få vite hvem Satoshi Nakamoto er, altså personen (eller gruppen) som skapte den første kryptovalutaen.
Men team med anonyme grunnleggere innebærer en ekstra risiko som du bør ta med i vurderingen. Skulle det vise seg at disse personene er svindlere, er det trolig ikke mulig å stille dem til ansvar. Selv om analyseverktøy på kjeden blir stadig mer avanserte, utgjør grunnleggeres omdømme knyttet til deres virkelige identitet fremdeles en stor forskjell.
Det er også viktig å understreke at ikke alle prosjekter drevet av anonyme team er svindel. Det finnes mange eksempler på seriøse prosjekter med anonyme team. Når du vurderer et prosjekt, må du likevel ta med i beregningen hva teamets anonymitet innebærer.
Kort oppsummert: Er prosjekter med anonyme grunnleggere dårlige? Nei. Er det vanskeligere å reagere mot ondsinnet oppførsel i prosjekter med anonyme grunnleggere? Ja.
Hvordan fordeles tokenene?
Et viktig punkt når du undersøker et DeFi-prosjekt, er tokenomien. En av måtene svindlere tjener penger på, er å blåse opp prisen på tokenet mens de selv sitter på en enorm beholdning – for så å selge alt på én gang.
Hva skjer for eksempel hvis 40-50-60 % av det sirkulerende tilbudet selges i det åpne markedet? Prisen på tokenet stuper, og tokenet mister nesten hele verdien sin. Selv om en stor andel hos grunnleggerne ikke oppfattes som et faresignal av alle, kan det likevel bli et problem.
I tillegg til den tildelte andelen må du også vurdere hvordan tokenet distribueres. Skjedde fordelingen gjennom et lukket forhåndssalg der bare innsidere fikk kjøpe til en drømmepris og deretter hyllet prosjektet i sosiale medier? Ble det gjennomført et Initial Coin Offering (ICO)? Var det et Initial Exchange Offering (IEO), der en kryptobørs setter sitt eget omdømme på spill? Eller ble tokenene delt ut via en airdrop som sannsynligvis skaper et enormt salgspress?
Fordelingsmodellene har små, men viktige forskjeller. Ofte er selv denne informasjonen vanskelig å oppdrive, noe som i seg selv kan være et faresignal. Men vil du danne deg et fullstendig bilde av prosjektet, er den helt nødvendig.
Hvor sannsynlig er det at prosjektet ender som et exit scam?
Yield farming (eller liquidity mining) er en ny måte å utstede DeFi-tokens på. Mange nye DeFi-prosjekter bruker denne fordelingsmetoden fordi den kan gi nyttige fordelingstall for prosjektet. Grunnidéen er at brukerne låser midlene sine i smartkontrakter og til gjengjeld får en andel av de nyutstedte tokenene.
Du har sikkert allerede gjettet hvor dette bærer. Noen prosjekter tar rett og slett midlene i likviditetspoolen direkte. Andre bruker mer sofistikerte metoder eller driver omfattende pre-mining.
I tillegg blir nye altcoins ofte først listet på automatiserte markedspleiere (AMM-er) som Uniswap eller Sushiswap. Hvis prosjektteamet står for mesteparten av likviditeten til handelsparet på AMM-en, kan de like gjerne trekke ut den likviditeten og selge tokenene i markedet på én gang. Resultatet er som regel at tokenprisen faller til null. Det finnes ikke lenger et marked å selge i, og denne manøveren kalles gjerne et rug pull.
Avsluttende tanker
DeFi-svindel florerer, enten du har tenkt å slå deg ned i yield farmingens ville vesten eller bare vil handle via desentraliserte protokoller. Vi håper de generelle rådene i denne veiledningen hjelper deg med å gjenkjenne ondsinnede aktører og prosjekter.