Derfor blir du belastet et transaksjonsgebyr
Transaksjonsgebyrer har vært en vesentlig del av de fleste blockchain-systemer helt fra starten. Du har etter all sannsynlighet betalt gebyr selv også, når du har sendt, satt inn eller tatt ut krypto.
Det er to viktige grunner til at de aller fleste kryptovalutaer tar transaksjonsgebyrer. For det første reduserer gebyrene mengden spam i nettverket, og de gjør det både dyrt og vanskelig å gjennomføre spamangrep i stor skala. For det andre er gebyrene et insentiv for brukerne som bidrar til å verifisere og bekrefte transaksjoner. Du kan se på dem som en belønning for å hjelpe nettverket.
På de fleste blokkjeder er transaksjonsgebyrene ganske lave, men avhengig av trafikken i nettverket kan du måtte betale et svært høyt gebyr. Beløpet du som bruker er villig til å betale, avgjør hvor høyt transaksjonen din prioriteres for å komme med i neste blokk. Jo høyere gebyr du betaler, desto raskere går godkjenningen.
Transaksjonsgebyrer på blockchain
Bitcoin, verdens første blockchain-nettverk, satte standarden for transaksjonsgebyrer som mange kryptovalutaer bruker i dag. Satoshi Nakamoto forsto at gebyrene ville beskytte nettverket mot massive spamangrep og oppmuntre til god oppførsel.
Bitcoin-minere mottar transaksjonsgebyrer som en del av prosessen med å lage en ny blokk ved å bekrefte transaksjoner. Samlingen med de ubekreftede transaksjonene kalles minnepoolen (mempool). Naturlig nok prioriterer minerne transaksjoner fra brukere som går med på å betale et høyere gebyr når de sender BTC-en sin til en annen bitcoin-lommebok.
Derfor må også ondsinnede aktører som vil bremse nettverket, betale gebyr for hver eneste transaksjon. Setter de gebyret for lavt, vil minerne mest sannsynlig ignorere transaksjonene. Holder de gebyret på et passende nivå, blir kostnaden denne gangen svært høy. Transaksjonsgebyrer fungerer dermed som et enkelt, men effektivt spamfilter.