Siden kryptovalutaen så dagens lys i 2008, har prisen på én enkelt bitcoin steget dramatisk – med kraftige svingninger både opp og ned underveis. I april nådde den en toppnotering på over 60 000 dollar, og har svingt betydelig siden.
Til tross for volatiliteten fortsetter bitcoin å vekke investorenes nysgjerrighet, takket være en lang historikk med å skape og bevare verdi. Men i motsetning til en aksje, som har verdi fordi den representerer en eierandel i et selskap, eller en obligasjon, som gjenspeiler verdien av en gjeld som innfris ved forfall, er det vanskelig å tallfeste verdien en desentralisert, digital valuta med så kort historie skaper.
Svingningene kan gjøre investorer nervøse, men de reiser også det grunnleggende spørsmålet: hvorfor har bitcoin verdi i det hele tatt?
Bitcoin som valuta – og hvorfor valutaer har verdi
En valuta har verdi fordi folk tror den har det, og fordi samfunn eller institusjoner har bestemt at den skal brukes som byttemiddel.
Etter at gullstandarden falt – den krevde at hver dollar var dekket av en beholdning fysisk gull – ble fiatvalutaer allment brukt. Fiatpenger som den amerikanske dollaren er ikke dekket av noen råvare; de har verdi fordi et større system eller samfunn aksepterer dem.
Du kan for eksempel gå i butikken med en 20-dollarseddel og kjøpe varer, tid og arbeid for 20 dollar. Selve papirlappen du betaler med, har derimot ingen verdi i seg selv.
Bitcoin, oppfunnet og publisert av en pseudonym aktør kjent som Satoshi Nakamoto, deler flere egenskaper som verdilager med dagens valutaer, som amerikanske dollar og japanske yen:
Begrenset tilbud: bitcoin har et maksimalt tilbud på 21 millioner mynter. Det vil aldri finnes mer enn 21 millioner bitcoin. Mange analytikere mener at nettopp det begrensede tilbudet – knappheten – er en avgjørende faktor bak bitcoins verdi.
Kan ikke kopieres: ingen kan forfalske en bitcoin, siden den bygger på en blokkjedebasert hovedbok. Blokkjeden registrerer transaksjonene og sikrer at systemet fortsetter å fungere etter Satoshi Nakamotos opprinnelige regler.
Lett å flytte: bitcoin er en svært transportabel valuta. Det er enkelt å flytte den fra én børskonto eller digital lommebok til en annen.
Overførbar: det er ganske enkelt å sende bitcoin til en annen bruker eller til en forhandler. For å sende bitcoin til noen trenger du bare å kjenne den offentlige nøkkelen deres, altså lommebokadressen.
Alle disse elementene gjør bitcoin til en form for penger, men de forklarer verken den eksponentielle prisveksten eller den særegne tiltrekningskraften som oppbevaring av formue. Sparing i kontanter regnes tross alt ikke som en solid investeringsplan – dollarene dine vokser normalt langt raskere i et investeringsprodukt enn på sparekonto. Bitcoins verdi er uten sidestykke blant kryptovalutaer. Noen kunne lage et annet digitalt aktivum med nøyaktig de samme egenskapene, og det kunne likevel aldri bli verdifullt – mange har faktisk forsøkt og mislyktes.
Hvorfor har bitcoin verdi?
Kort sagt har bitcoin verdi «fordi folk tror den har det», ifølge Bryan Routledge, førsteamanuensis i finans ved Tepper School of Business på Carnegie Mellon University. «Og hvis det høres litt ustabilt og sprøtt ut, er det fordi det er nettopp det.»
Folk tror bitcoin en dag vil være mer verdt enn i dag, noe som øker etterspørselen, og verdien fortsetter – som med gull – å stige.
«Gull er bare jord som folk har bestemt seg for at, ok, denne jorda som glitrer litt, den har verdi for oss», sier Kiana Danial, forfatter av «Cryptocurrency Investing for Dummies». «Det er verdien mennesker tillegger gull, og dine 100 dollar. Hundredollarseddelen har ingen egenverdi. Det er vi som gir den den verdien.»
Du kan vanligvis ikke gå inn i en butikk og kjøpe og selge bitcoin slik du kan med gull, men du kan kjøpe og beholde den. Gull har derimot én fordel bitcoin ikke har – i hvert fall ikke ennå: det har eksistert betydelig lenger, så den langsiktige verdien er bevist gang på gang.
«Det du vil vite, er om bitcoinen din fortsatt vil bli anerkjent som en bitcoin om et år», sier Routledge. Svaret avhenger ifølge ham av blokkjedeteknologiens framtid, og av troen på at den vil fortsette å få bred oppslutning.
Hva bør investorer vite?
Bitcoinkursen svinger kraftig, og det er vanskelig å forutsi om den fortsetter å stige i verdi eller havner i glemselen. Derfor er det klokt å binde bare en liten del av den samlede formuen din i bitcoin. Som enhver annen spekulativ investering bør krypto ifølge eksperter utgjøre mindre enn 5 % av porteføljen. Og ikke invester i bitcoin på bekostning av andre økonomiske mål, som å ha en buffer eller å spare til pensjon.
Bitcoin er dessuten bare den mest kjente blant tusenvis av alternative kryptovalutaer. For andre kryptovalutaer gjelder helt andre forhold investorer må vurdere.
Bitcoins verdi mot andre kryptovalutaer
Hvis bitcoin er digitalt gull, ligner Ethereum – den nest største kryptovalutaen målt i markedsverdi – mer på olje. Og som med olje er verdien knyttet til bruksområdene i den virkelige verden, selv om de bruksområdene ennå ikke har blitt allemannseie.
Olje er verdifull i seg selv, men du kan også investere i oljefutures på råvaremarkedet eller i aksjer i oljeselskaper og energiteknologi. På samme måte kan kryptoinvestorer velge å investere i Ethereum, som har sin egen valuta ved navn ether.
Ethereum-blokkjeden danner grunnlaget for innovasjon og vekst i kryptobransjen, fra salg av digital kunst via NFT-er til desentralisert peer-to-peer-finansiering. Ifølge Routledge har valutaen ether en iboende verdi: tilgang til det nettverket.
Ethereum har kanskje et tydeligere bruksområde enn bitcoin, men det garanterer ikke at verdien holder seg eller øker. Med tusenvis av alternative kryptovalutaer som alle hevder å dekke et udekket behov eller gripe en mulighet, anbefaler eksperter å holde seg til de to store: bitcoin og Ethereum. Likevel er alle kryptoaktiva uregulerte og spekulative, og det finnes ikke nok grunnlag til å komme med presise spådommer om hvordan investeringen din vil vokse framover.