Transaksjonsgebyrer på Ethereum
Transaksjonsgebyrene på Ethereum fungerer annerledes enn på Bitcoin. Gebyret tar hensyn til hvor mye regnekraft som skal til for å gjennomføre transaksjonen – denne mengden kalles gass. Gassprisen måles i ether (ETH), nettverkets egen token, og den varierer.
Mengden gass en bestemt transaksjon krever, kan holde seg lik, mens gassprisen stiger eller faller. Gassprisen henger direkte sammen med trafikken i nettverket: betaler du en høyere gasspris, vil utvinnerne trolig prioritere transaksjonen din.
Hvordan beregnes transaksjonsgebyrene på Ethereum?
Det samlede gassgebyret er en pris som dekker kostnaden og i tillegg gir et incentiv til å få transaksjonen din bekreftet. Du må også ta hensyn til gassgrensen, som fastsetter det høyeste beløpet som kan betales for en transaksjon eller en oppgave.
Sagt på en annen måte: gasskostnaden er mengden arbeid som må gjøres, mens gassprisen er det du betaler "per time" for dette arbeidet. Forholdet mellom de to, sammen med gassgrensen, avgjør hva du totalt betaler for en Ethereum-transaksjon eller for å bruke en smartkontrakt.
Hvis en transaksjon for eksempel koster 21 000 gass og gassprisen er 71 Gwei, blir transaksjonsgebyret 1 491 000 Gwei, altså 0,001491 ETH.
Gassgebyrene ventes å falle etter hvert som Ethereum går over til Proof of Stake-modellen (se Casper). Mengden gass som trengs for å bekrefte en transaksjon vil synke, fordi nettverket vil bruke langt mindre regnekraft på å validere transaksjoner. Nettverkstrafikken kan likevel fortsette å påvirke gebyrene, ettersom validatorene prioriterer transaksjonene som betaler mest.