I det siste ser vi stadig at kryptovalutaer dukker opp i oppskriftene for å komme ut av den økonomiske krisen. Vi snakker om digitale valutaers bidrag til markedene og fordelene deres sammenlignet med fiatvalutaer. Men hvordan bekjemper Bitcoin inflasjon, markedenes mareritt? I det nye årets første helgelesning ville vi fortelle deg om forholdet mellom Bitcoin og inflasjon.
For å forstå forholdet mellom Bitcoin og inflasjon bedre må vi først vite nøyaktig hva inflasjon er. Inflasjon får det generelle prisnivået til å stige, altså prisen på varer og tjenester som selges i et marked mot fiatpenger. Årsaken er at den nominelle valutaen svekkes, og at pengenes kjøpekraft faller.
Selv om det er mange grunner til at fiatvalutaer mister verdi, er en av de viktigste et for stort tilbud. Fiatvalutaer er knyttet til en sentralbank og styres av pengepolitikk. Teknisk sett er det ingenting som hindrer sentralbankene i å trykke så mye penger de vil. Men det ubegrensede tilbudet av fiatvalutaer fører med seg inflasjon. Pengenes verdi og kjøpekraft synker.
Selv om Bitcoin er en digital valuta med svært begrenset bruk foreløpig, sammenlignes den med fiatvalutaer på alle måter. Den økende kjennskapen og de flere bruksområdene bidrar også til at Bitcoin stiger i verdi. Bitcoin, som vi definerer som digitale penger, har ennå ikke fått noen juridisk definisjon. Mange definerer Bitcoin som en råvare, en valuta eller et verdipapir.
Bitcoin er en desentralisert elektronisk valuta som styres av en algoritme. Algoritmen som Bitcoin er knyttet til, kan ikke påvirkes utenfra. Det betyr at pengepolitikken som ble fastsatt da Bitcoin ble designet, ikke kan endres. Produksjonen av Bitcoin øker ikke hvert år i takt med etterspørselen; tvert imot blir den stadig vanskeligere. Derfor er ikke Bitcoin en inflasjonsdrivende valuta.
Produksjonen av Bitcoin følger faste regler og er designet slik at det totalt produseres 21 millioner Bitcoin. I valutaer som produseres gjennom mining, mottar minerne blokkbelønningen som kommer ut av de løste blokkene. For hver 210 000 blokker (som tilsvarer omtrent 4 år) halveres miningbelønningen. Med andre ord synker mengden Bitcoin som frigis, hvert 4. år. Dermed øker pengenes indre verdi etter hvert som tilbudet minker. Takket være dette systemet er Bitcoins indre verdi fri for inflasjonseffekter etter hver halvering av belønningen hvert 4. år.