Hashing er en metode for å lage kryptografiske data ved hjelp av hash-algoritmer. Kryptografisk hashing blir omtalt som selve strukturen kryptovalutaene hviler på. Målet med metoden, som også kalles krypteringsmetoden, er å gjøre sikkerheten så høy som mulig. På den måten minner kryptografiske hasher om digitale signaturer. Hasher er avgjørende for mining, og de spiller en nøkkelrolle når nye adresser skal opprettes. Minere bruker komplekse tall og hashing når de løser blokkproblemer. Disse problemene lar seg ikke løse med papir og blyant eller kalkulator – bare med utstyr som er bygget nettopp for formålet.
Hash-algoritmen som brukes, er utformet slik at den inneholder et sammendrag av den forrige hashen. Dermed lenkes tidligere hasher sammen med den neste, og det er nettopp derfra begrepet blokkjede oppsto. I kryptografiske hash-systemer brukes vanligvis SHA-256-algoritmen, kjent som "Secure Hash Algorithm". Algoritmen produserer et sammendrag på 32 byte som utdata. Et generert utdata kan omfatte de påfølgende dataene, men å finne veien tilbake til de tidligere dataene er svært komplisert. Med andre ord bygger systemet på en enveismekanisme, og det er derfra sikkerheten kommer. Siden det er vanskelig å dekode dataene baklengs, brukes hashing uten videre til passord og autentisering eller til digitale signaturer.
Hashing-metoden, som brukes på mange ulike felt, har vist seg som et nyttig og sikkert system når den kombineres med kryptografi. Denne utviklingen har ført til nye systemer og fremskritt, og løftet teknologien opp i en helt annen dimensjon. I den sammenhengen kan man si at den kryptografiske hash-algoritmen, en uunnværlig del av blokkjeden, har stor betydning for kryptovalutaene.