Bitcoin er desentralisert og bygger ikke på noe lands lovverk. Derfor er det ikke staten, men programmerere som kalles minere, som avgjør når bitcoin produseres og fordeles. Minerne løser matematiske oppgaver ved hjelp av bestemte programmer, og slik blir bitcoin produsert.
En miner kan velge mellom cloud mining, mining med dedikert maskinvare eller mining på datamaskinen sin. Når bitcoin sirkulerer, er det minerne som bekrefter at transaksjonen er riktig, og nye blokker legges til kjeden. Denne prosessen kalles bitcoin mining. Alle som vil, kan drive med mining så lenge de har egnet maskinvare og internettforbindelse. Selve produksjonen krever god maskinvare, god mining-programvare og en bitcoin-lommebok.
Strømmen som går med til produksjonen, kommer i tillegg til kostnadene. Energi er en viktig faktor både for å holde systemet i gang og for å kjøle det ned. Minere som ikke ønsker å mine alene, kan gå sammen med andre og gjøre jobben enklere ved å bli med i grupper som kalles «pools».
Minerne i en pool kan sitte i ulike regioner eller land, og enhver miner som vil ha kraftigere utstyr til en lavere kostnad, kan bruke pool-metoden. Takket være kraftig utstyr blir dermed vanskeligere oppgaver løst på kortere tid. Belønningen fra bitcoin-produksjonen fordeles etter hvor mye hver enkelt har bidratt med. Det er et kjent faktum at matematiske oppgaver bygget på kompleks kryptering kan løses 1 milliard ganger i sekundet takket være slike maskiner.
