Hvorfor snakker alle om kryptovalutaenes miljøavtrykk?
Da Elon Musk i mars i år kunngjorde at han likevel ikke ville ta imot Bitcoin (BTC) som betaling for Tesla-biler, fikk han hele verden på beina og tvang blockchainbransjen som helhet til å ta innover seg sitt eget miljøavtrykk. Mining-prosessen som Bitcoin og andre nettverk bruker, krever enorme mengder energi, fordi det trengs kraftige maskiner som går for full maskin for å gjennomføre transaksjonene.
Regnekraften som kreves, gir et svært høyt strømforbruk. Det var her diskusjonen om miljøkonsekvensene startet.
Men hvordan skader kryptovalutaer egentlig miljøet?
Bærekraft er fortsatt et av hovedpunktene i diskusjonen om kryptovalutaenes framtid. Noen av de største kryptovalutaene i dag krever enorme mengder energi. Det viser seg at blockchain-mining for å verifisere transaksjoner er skadelig for miljøet. Etter hvert som antallet og størrelsen på datasentre øker verden over, øker også bekymringen for miljøet. Samtidig gjør økende innovasjon at det dukker opp alternative forretningsløsninger som kan redusere energibruken.
Nye coins genereres for å belønne minere for arbeidet de gjør. Denne proof of work-protokollen (PoW) bidrar samtidig til å beskytte nettverket mot angrep utenfra. I et distribuert nettverk brukes mining til å hindre at de samme kryptovalutaene brukes to ganger.
Mange av de tyngste aktørene i kryptobransjen bruker tid på å diskutere en bærekraftig framtid for kryptovaluta. Bitcoin Mining Council, ledet av MicroStrategy-sjef Michael Saylor, vil fremme åpenhet om energiforbruk og øke bærekraften i blockchain-initiativer.
Fra proof of work til proof of stake
De fleste nyere blockchain-nettverk foretrekker proof of stake-systemer (PoS) framfor proof of work. Proof of work-systemer løser kryptografiske oppgaver på en lite effektiv måte og blir til slutt helt avhengige av energi. I proof of stake er brukerne som deltar derimot validatorer og ikke minere. Validatorer kan legge til blokker i kjeden ved å stake store mengder kryptovaluta. Dermed forsvinner konkurransen mellom minere, det spares energi, og blokkjeden kan håndtere hver transaksjon mer effektivt.
Vil det finnes en "grønn kryptovaluta"?
Alle transaksjoner i kryptonettverk kringkastes til samtlige datamaskiner i nettverket, og det er dette sammenkoblede systemet som verifiserer dem. Miningens miljøskadelige ineffektivitet svekker troen på blockchain som en forretningsløsning på lang sikt.
Heldigvis jobbes det med miljøvennlige digitale eiendeler, og innovasjonene på området kommer raskt. Proof of stake er i dag grunnlaget for relativt nye protokoller som Cardano (ADA) og XinFin (XDC).
XDC Network drives av masternoder som har ansvaret for å generere blokker. XinFin-plattformen er en kraftig blockchain-protokoll som lar seg integrere sømløst med eldre systemer og løser noen av de største problemene sentraliserte plattformer har.
XinFin XDC Network, som også har en kryptovaluta basert på en autorisert form for proof of stake, klarer i dag å levere topp ytelse uten å være sterkt avhengig av strømforbruk. XinFin fyller hullet for alle virksomheter som vil dra nytte av desentraliserte applikasjoner. XinFin Network ble grunnlagt i 2017 og har posisjonert seg som en blockchain i det øvre sjiktet for bedrifter. Nettverket samarbeider med organisasjoner om å forbedre infrastrukturen i flere bransjer med banebrytende teknologi og avanserte smartkontrakter. XDC reduserer energiforbruket betydelig, og dermed også karbonavtrykket.
Hva venter den grønne bevegelsen i bransjen?
Arbeidet med å vurdere miljøkonsekvensene av blockchain-teknologi har ført til nye innovasjoner i kryptoverdenen. Det har fått nettverk som XDC til å lage bærekraftige teknologiske alternativer for bedrifter som vil operere med digitale valutaer, og framover også for Ledgermail, StorX, GoPlugin, TradeFinex, stablecoins og mye mer. Med stadig flere utviklere som tar i bruk kryptovaluta for å integrere seg med blockchain-teknologi, bidrar XinFin til å redusere miljøbelastningen.