Decentralized Applications, forkortet DApp, er desentraliserte applikasjoner. Før vi avdekker hvordan dette henger sammen med kryptovaluta, skal vi kort innom hva sentraliserte applikasjoner er.
Blant de sentraliserte applikasjonene finner vi de mest brukte sosiale mediene. Det er velkjent at apper som Instagram, Twitter eller Facebook drives av ett senter. Derfor har de også enkelte negative sider. Øverst på listen over ulemper står generelt lavere sikkerhet og mindre åpenhet.
Dette har falt ganske naturlig på plass, ettersom desentraliserte applikasjoner og krypto-tankegangen, som nekter å binde seg til noe senter, følger samme linje.
Hva bygger logikken på?
DApp brukes i bunn og grunn også om internettapplikasjoner som er bygget spredt. Alle applikasjoner som kjører P2P, altså node-til-node, kalles dApps.
Det vil si;
Å slippe å være avhengig av ett enkelt senter,
Å bruke flere ulike servere i stedet for én eneste server,
Å sørge for større dataflyt i viktige kryptoprosjekter,
Å gjøre det mulig å styre denne dataflyten,
Å sikkerhetskopiere og lagre alle data ute i nettverkene.
Hvordan blir en app desentralisert?
For at en applikasjon skal være desentralisert, må den oppfylle visse betingelser. Grunnbetingelsen er at den ikke er knyttet til noen institusjon eller person. Den bør også være åpen kildekode og ikke bundet til ett enkelt nettverk. Belønning, altså utstedelse av en token, kreves likeledes.
I hvilke prosjekter er det mulig?
For dem som lurer på hvilke desentraliserte applikasjoner som finnes, kan man ramse opp eksempler som Cardano, EOSIO, DFINITY og Zilliqa. Alle drives uten å være bundet til et senter. Det mest spennende spørsmålet ved disse applikasjonene er hvor langt de kommer. Tatt i betraktning at brukerne liker dem og at deltakelsen er høy, ligger en rask utvikling blant forventningene.